Valpeguide

Stell av sheltie

Klipping av klør

Dette er som regel enten noe som går greit, eller så er det en halvveis slåsskamp hver gang. Alt er tilvenning, også dette. Legg hunden på fanget, med maven opp og bena i været. Kos med maven, og snakk koselig med hunden. Gjør dette til en kosestund. Det kan være lettere når to hjelper hverandre til å begynne med til hunden har blitt vant med at dette ikke er farlig.

Som illustrasjonen viser, er det en bøy på den ytterste delen av neglen som skal klippes vekk. Hvor mye som må klippes, avhenger av hvor lenge det er siden «siste klipp». Nerven skal ikke klippes, for da begynner neglen å blø.

Prøv deg frem. Klipp først litt. Tverrsnittet av neglen sett fra klippeflaten, vil vise en mørk kjerne når du har klippet langt nok, med andre ord når du må stoppe. Denne mørke kjernen kan virke nesten som en liten myk, rund pute. Kjenner du denne, HAR DU KLIPPET LANGT NOK. STOPP NÅ.

Det jeg pleier å praktisere dersom jeg har en hund hvor det er vanskelig å være sikker på når jeg har klippet langt nok, er at jeg bruker neglefil de siste 1-2 mm.

Jeg pleier å klippe en negl. Så bruker jeg neglefilen. Både på flaten under og rundt kanten på neglen. Da blir de ikke så skarpe. Samtidig slapper hunden av. Filing er ikke farlig, synes hunden.

Dersom du har en hund som er ekstremt redd for klipping av klør, kan du faktisk i en periode kun bruke neglefil. Benytt stålfil. Den slites ikke. Det tar selvsagt lengere tid, men hunden vil komme over «klippeskrekken». Etter hvert kan du prøve deg med å klippe én klo, og så file. Se hvordan det går. På denne måten kan du lure hunden til å venne seg til kloklipp.

I hundeforretninger kan man få kjøpt et pulver som heter «Clip-stop». Dersom du er uheldig å klippe for mye, og kloen begynner å blø, kan du med en gang ta pulveret på kloen som blør. Blodet stopper umiddelbart.

Som regel er det ikke nødvendig å klippe så mye på bakbena som på forbena. Hunden sparker mer fra med bakbena, og neglene slites mer der. Vær oppmerksom på dette,
det er ofte der man klipper så det blør. Ikke vent for lenge mellom hver kloklipp. Nerven vil vokse lenger og lenger ut dersom det går lang tid mellom hver klipp. Klipp heller lite og ofte.

Trimming av poter

Det er praktisk å lære hunden å ligge på fanget ditt når potene skal trimmes. Benytt samme prosedyre som ved kloklipp. Bilde 1 viser en forlabb før trimming.	Bilde 1
Bilde 2 viser at saksen skal legges flat under poten, og klippe vekk det håret som stikker opp. Ikke klipp ned mellom potene, der er det hud mellom hver pote som fort kan skades. Klipp jevnt og pent. Benytt en liten kort hårsaks, da har du god kontroll.	Bilde 2
Deretter brukes saksen til å klippe jevnt og pent rundt hele poten, som vist på bilde 3.	Bilde 3
Noen hunder danner en hel del hår også oppå poten, dette er ikke pent, og dersom din hund har slike hår, gjør du følgende: Dra opp håret mellom hver pote, "overskudds-håret" skal trimmes forsiktig bort. Benytt helst en tynnesaks, da blir det ikke skarpe klipp. Er du usikker på dette, er det bedre å la være, spesielt dersom du skal på utstilling dagen etter. Poten skal ikke se «barbert» ut, med andre ord, det skal se jevnt ut, ikke et «søkk» mellom hver pote. Se bilde 4.	Bilde 4
På forbena har hunden faner. Disse skal ikke klippes bort! Derimot skal hårene fra poten og opp til den siste tåvorten klippes litt. Gre hårene først ut med en kam eller karde. Legg saksen skrå fra poten og oppover, som vist på bilde 5. Det skal kun stusses og jevnes, d.v.s. de hårene som virker litt lengre enn resten. Klipp slik at hårene får en naturlig skråing oppover mot fanene, slik at det blir en naturlig overgang. Det skal altså ikke klippes kort inntil benet!	Bilde 5
Bilde 6 viser hvordan forpotene bør se ut når vi er ferdig med jobben. Det ser rent og pent ut. Dersom hunden nå er lei av stell, kan det være lurt å vente litt før du begynner på bakbena.	Bilde 6
Bilde 7 viser hvordan bakbena ser ut før trimming. Som bilde 2 og 3 viser, skal også bakbena trimmes slik at hårene under og rundt poten skal vekk. Er det overflødige hår på oversiden av poten, skal det som vist på bilde 4 fjernes forsiktig med tynnesaks. Oppover bakbena, fra bakerste tå og oppover hasene gror det også hår. Dette skal ikke klippes vekk, det skal kun jevnes.	Bilde 7
Gre hårene ut med en kam eller karde. Gre godt fra begge sider, slik at hårene står rett ut. Legg så saksen slik som vist på bilde 8. Hårene skal kun jevnes!!! Det skal ikke klippes kort. Det er pent at hårene på hasene har litt lengde, benstammen virker da «god og tykk».	Bilde 8
Bilde 9 og 10 viser ferdig trimmede bakben. Lykke til, nå er det bare å sette i gang! Men..........	Bilde 9 Bilde 10
.....første betingelse for at stell av poter skal være greit å utføre, er at du har riktig utstyr. Sløve sakser er håpløst. Det utstyret jeg bruker er avbildet på bilde 11. Alt dette kan kjøpes gjennom NSSKs Mini-Marked. Saksene kan kanskje virke dyre, men de er solide med god kvalitet. Saksene, kammen og karden kan også brukes til trimming rundt ørene. Dette utstyret får du kjøpt i NSSKs Mini-Marked	Bilde 11

Hvordan børster jeg en sheltie?

Jeg har stor tro på å starte å trene valpen så tidlig som mulig, og det første jeg gjør er å begynne å trene den på et bord, ved å la valpen stå naturlig og avslappet. Jeg legger alltid en teppebit på bordet for at underlaget skal være stødig. Jeg lar valpen stå med alle bena som i en firkant, og prøver å få den til å stå pent og rolig. Samtidig støtter jeg under maven så valpen ikke faller ned og snakker koselig og oppmuntrende. Noen valper lærer fort, med andre kan det ta lengere tid. Med tålmodighet er det overraskende hvor fort de lærer å stå slik vi ønsker.

Pelsstellet på sheltien er i grunnen mye enklere enn det man forventer før man kjenner rasen. Akkurat hvor ofte børsting bør skje, er det ikke noen regel for. Noen har mye pels, mens andre har mindre.

Rasesestandarden sier at pelsen skal være dobbel, dekkhårene lange, strie og rette. Myk, kort og tett underull.

Har hunden mye underull, bør nok denne hunden børstes oftere enn en hund med mindre underull. Det er viktig at det kommer luft inn til huden og at underullen ikke «pakker» seg, da vil hunden begynne å klø.

Pelsen børstes «mot hårene». Dette for å komme godt ned til skinnet. Begynn bak nakken og arbeid nedover ryggen. Ta så hver side. Løft deretter opp skjørtene (buksene) og børst ned lag for lag. Ta tak i halen, og børst mot hårene innefra haleroten og utover. Brystpelsen, børstes gjerne til slutt. Løft også alt håret her opp, og børst ned litt etter litt, helt til alt er gjennombørstet.

Man kan med fordel bruke en sprayflaske med lunkent vann når pelsen børstes. Ikke spray vann i ørene. Vannet «renser» pelsen, samtidig med at det gjør at pelsen blir luftig og pen når den er ferdig børstet. I røytetiden vil pelsen holde seg i børsten når vi sprayer på vann, man unngår at hårene fyker rundt omkring.

Hårene bak ørene må behandles for seg selv. Her dannes det «dødhår». Disse må derfor gres med en egnet kam eller en liten karde. Det er viktig å gjøre dette regelmessig, sIik at det ikke danner seg kladder.

Hårene bak ørene må også trimmes. Det aller beste er å venne seg til å benytte en tynnesaks, men det trengs nok litt trening til dette. Bor du slik at du kan få litt instruksjon av erfarne sheltiemennesker, bør man benytte seg av det, og aller helst av oppdretteren. Hårene kan også nappes vekk med raske «nappetak».

Ståører eller hengeører?

Rasebeskrivelsen sier at 1/3 av øreflippen skal vippe. En gylden regel i valpetiden bør derfor være at valpen ikke får lov til å gå rundt med ørene stående rett opp, heller ikke med «lette» ører. Det bør derfor benyttes litt tyngde i ørene, for å få den ønskede vippen - eller man kan benytte en "massasjeteknikk" for å myke ørene til å henge riktg. Knfr. oppdretter.

Noen ganger kan også ørene bli for tunge, og ørene må da trimmes spesielt. Ettersom dette kan være vanskelig for nybegynnere å vite akkurat hvor mye eller hvor lite som skal trimmes, eller hvordan det skal gjøres, anbefales også her å ta kontakt med oppdretter, slik at riktig behandlig i hvert enkelt tilfelle kan diskuteres.

Hvor ofte skal jeg bade hunden min?

Det er generelt ikke nødvendig å såpebade hunden mer enn en til to ganger pr. år. Selvsagt avhenger dette veldig hvor du bor, og hvor mye man ferdes langs veier med mye salt og andre urenheter.

Husk alltid å benytte en hundeshampo, gjerne en som inneholder balsam.

Sheltien kan også bli ren bare ved å vaske/dusje med rent vann. Det hvite på labbene og i brystpelsen (og under buken på hannhunder) må kanskje såpevaskes litt oftere for at det skal se hvitt og rent ut. Pass på at hunden ikke får vann i ørene.

Bader hunden i saltvann, må pelsen skylles grundig i rent vann etterpå.

Lykke til med ditt hundehold!.........og husk telefonnummeret til oppdretteren!