Valpeguide

Valpen i sitt nye hjem

Valpen bør den første tiden være sammen med et familiemedlem så mye som mulig. Å være alene lenge av gangen vil gjøre valpen usikker og redd. Det å skape trygghet er med på å få en hund harmonisk og trygg på sine omgivelser. Det er heller ikke lett å få en valp renslig dersom den er mye alene.

Bruk valpens navn når dere roper på den eller ønsker valpens oppmerksomhet, men bruk kun navnet i positiv betydning.

Oppdragelse

En Shetland Sheepdog er en hunderase med et bløtt gemytt. Oppdragelse av en "sheltie", som er rasens populære daglignavn, innebærer stort sett sunn fornuft, og har man erfaring med barneoppdragelse, skulle det heller ikke være vanskelig å oppdra en sheltievalp. Det som menes med at sheltien har et bløtt gemytt, betyr at den lett kan formes slik du ønsker den. Et godt utgangspunkt er å gi valpen tillit og respekt, være konsekvent, og gjøre det helt klart fra første dag at det er menneskene som bestemmer, men uten å ta selvtilliten fra valpen.

Soveplass

Valpekjøperen bør forberede en soveplass til valpen. Den første tiden anbefaler vi at valpen sover i samme rom som en voksen. Få tak i en pappeske, f.eks. ca. 50 x 50 cm og med høyde omtrent som din egen seng. Der kan valpen sove om natten til å begynne med. Det bør ligge noe lunt og godt i bunnen, gjerne sammen med et lite teppe e.l. som bringes hjem fra oppdretteren. Det er trygt og godt med en lukt fra valpemor og eventuelle søsken. Pass på at soveplassen er trekkfri.

Hos oppdretteren har ofte valpen blitt vendt til å være litt i et transportbur eller transportkasse. Dette gjør oppdretteren for at valpene skal være vant med å sitte i et bur eller kasse når dyrelegen skal besøkes - før de flytter til eget hjem. Det kan være lurt å gå til innkjøp av en lignende transportkasse, som f.eks. kan benyttes i bilen. En liten valp trenger å sitte trygt i bilen, ikke å bli slengt frem og tilbake i svinger, og ved start og stopp. Den samme kassen kan også benyttes som soveplass i hjemmet, enten når den skal sove om dagen eller også som en erstatning for pappesken om natten.

Innkjøp av utstyr

Andre ting som bør foreberedes hjemme er innkjøp av det utstyr som
trengs. Med dette menes:

- Matskål (ikke plast) i stentøy eller stål
- Drikkeskål i stentøy (det er viktig at den er litt tung)
- Børste
- Kam / karde
- Klotang
- Saks (til å klippe hår under potene)
- Leker
- «Utstillingsbånd» for båndtrening
- Strupehalsbånd og lærrem
Oppdretteren sender gjerne med et par kilo av det valpefôret valpen er vant med å spise. Det er greit for maven å kunne fortsette med det den er vant med. Matlisten som valpen får med seg vil valpekjøperen bli kjent med før valpen flytter, slik at måltidene og det som trengs kan kjøpes inn på forhånd.

Bli kjent med valpen

Dersom oppdretteren bor i en avstand som gjør at det er mulig å komme på besøk er dette noe vi absolutt anbefaler. Det er greit å bli kjent med både oppdretter og valpemor og det er godt for valpen å bli kjent med lukten til den nye eieren.

Det som er viktig når man anskaffer valp er at hele familien er enig i nyanskaffelsen. Spesielt er det viktig at det er de voksne som er enig i "familieforøkelsen". Alle barn kan nok tenke seg en søt liten valp, men avgjørelsen skal tas av de voksne, og ansvaret må ligge hos de voksne. Et barn, som selv er under oppdragelse, kan man ikke forvente skal kunne oppdra en valp.

Stell og mer om oppdragelse

Oppdretteren lærer deg hvordan valpen skal stelles (se også egen side om stell). Pelsen trenger ikke så mye stell i valpetiden, men det er viktig at valpen lærer å bli stelt. Tilvenning i valpetiden er derfor viktig, dette gjelder alt valpen og den voksne hunden skal lære. Det den lærer som liten, er det lett å fortsette med som voksen. Akkurat som små barn lærer en valp fort, og for at du skal få en voksen hund som kan være med overalt uten sjenanse for andre, bør oppdragelsen begynne med en gang du får valpen hjem.

Under oppdragelsen skal du være rolig i kommandoene, benytt stemmen som redskap. Man sier ikke fyyy til valp med "smilende stemme", men med en stemme som klart gir valpen inntrykk av at du ikke er fornøyd. Det er absolutt ikke nødvendig å skrike til en sheltievalp, bare vær bestemt. Likedan er det viktig å bruke den "smilende stemmen" når valpen er flink.

Alle i familien må være enig i hva valpen får lov til. Det er ikke lett for et lite valpehode å forstå at den f.eks. kan få «godteri» på lørdag, men ikke de andre ukedagene. Det er heller ikke lett å forstå at far sier nei og mor sier ja. Derfor er det viktig å være konsekvent, da vil valpen fortere lære hva som er lov og ikke.

En hund glemmer fort. Det nytter derfor ikke å reagere med sint stemme om du oppdager at valpen gjorde noe galt for ti minutter eller en time siden. Da vil den ikke forstå hvorfor matmor eller matfar er sint. Det er også viktig å gi ros en stund etter at den har fått skjenn - det nytter ikke å være langsint på en hund. Slå aldri en hund. Da har du i utgangspunktet tapt. Vis respekt - og forlang respekt. Da vil dere trives sammen.

En hund skal ikke tillates å bjeffe til stadighet. Den har lov til å si i fra, den er jo familiens "vakthund", men den skal lære å tie stille når du, som jo er sjefen, sier at det er nok.

En liten valp kan i likhet med et lite barn bli veldig oppkavet under lek. Den greier ofte ikke å stoppe, og bør derfor løftes opp og roes. En valp som til stadighet er for oppkavet blir ikke harmonisk. Det er da nødvendig å avlede valpen, slik at den igjen blir rolig.

Omgivelser og tilvenning

Helt fra valpen kommer i sitt nye hjem skal den tilpasses de omgivelsene den til daglig skal være i kontakt med. Selvsagt skal den første dagen forbeholdes å bli kjent i sitt nye hjem, men hyppige bilturer og turer generelt er viktig. Den skal lære å hilse på andre mennesker, i det hele tatt få oppleve hvordan verden ser ut.

En valp har sin beste pregningstid mellom 8-11 uke, og det er derfor av stor viktighet å la valpen komme i kontakt med andre mennesker i denne tiden. Ta valpen med på turer, bilturer, i butikker der hund er tillatt, på T-bane eller buss. Den skal venne seg til ukjente lyder. En valp må ikke overbeskyttes, men få kontakt med andre på en positiv måte.

Ikke bind en sheltie utenfor butikken fordi det ikke er tillatt å ta den med inn. Valpen eller den voksne hunden kan lett komme i kontakt med negative opplevelser hvis den blir stående slik alene. Den kan til og med bli stjålet, og det er det vel ingen som ønsker. Det er bedre at valpen eller den voksne hunden får sitte i bilen eller være igjen hjemme om man skal i en butikk hvor hunder ikke er tillatt.

Fôring

Når du får valpen hjem er den 7-8 uker gammel. Da skal den ha 4 måltider om dagen, men allerede ved 9 ukers alder kan den greie seg med 3 måltider. Ca. 5 måneder gammel kan nok et måltid kuttes ut, og den greier seg med 2 måltider til fylte 9 måneder. Deretter kan valpen, som nå har blitt en unghund, faktisk greie seg med ett måltid om dagen.

Den matlisten som følger med fra oppdretteren viser hva den bør spise. Alle valper er ikke like, og det kan jo faktisk godt hende at akkurat din valp er litt aktiv og kan trenge 2 måltider en stund lenger. Følg med på tykkelsen på valpen, er den tynn trenger den mer mat og omvendt.

Godbiter skal man absolutt ha kontroll over, ikke gi dette i tid og utide. Husk at en voksen hund i utgangspunktet ikke veier mer enn fra ca. 7 - 10 kg, avhengig av størrelsen, og det skal derfor ikke mye ekstra til før fettet legger seg på ribbena. En fet hund har det ikke godt, og får sikkert ikke det lange, lykkelige livet den kan ha ved å bli fôret fornuftig.

Når en valp blir skilt fra sine kullsøsken vil den savne selskapet og konkurransen, spesielt ved måltidene. Valpen vil derfor ofte miste litt av interessen for maten. Hvis dette er tilfelle med din valp, er da det beste å gi litt mindre porsjoner og variere kosten for å holde interressen oppe, men fortsette med samme tidspunkt for måltidene. En gylden regel er aldri å la mat bli stående lenger enn den tiden valpen trenger for å spise. Hvis man gjør det, vil valpen spise litt hele dagen, og aldri bli skikkelig sulten. Gi aldri godbiter mellom måltidene, og pass på å ha friskt vann tilgjengelig. Se også egen matliste på side 24.

Diaré

Det hender at en hund får diaré. Da må mat kuttes ut ett døgn, men kokt vann må gis. Gi 2-3 ts ofte, eller la gjerne valpen drikke det den vil. Neste dag: Kok byggryn 1 time. 3 1/2 ss til en liter vann. Siles. Erstatt det vannet som er kokt bort (kokt vann). Bland "suppen" med litt sukker. Gi dette flere ganger i løpet av dagen. Dette binder maven. Går det bra, kan neste stepp være å ta litt knust kavring og en eggeplomme i suppen noen ganger. Går det fortsatt bra, kan dietmat gis (kylling, fiskepudding, kokt ris med eggeplomme o.l.).

Idoform (reseptfritt på apotek) skal gis til maven er bra. En Idoform pr. dag. Ikke fall for fristelsen til å prøve all mulig mat, maven blir ikke bra før den har fått hvile. Ikke gi søt melk, Culturamelk kan gis sammen med dietmaten.

Tyggeben

En Shetland Shepdog må ikke få alle former for kjøttben. Tarmkanalene er for trange til å "takle" bensplinter. Ben medfører som regel tarminfeksjon. Imidlertid er det fint med margben, slike som ikke kan splintre seg. Dette er noe hunden liker godt, er ufarlig og holder også tennene rene for tannsten.

Det finnes en mengde tyggeben av hud på markedet. I den senere tid har det blitt skrevet en del om at det fra noen fabrikanter har blitt distribuert tyggeben av hud som inneholder salmonella. Dette gjelder også for enkelte griseører. Både hunder og mennesker kan få maveinfeksjoner om hunden biter på slike.

Være alene hjemme

Begynn tidlig å venne valpen til å være litt alene. Til å begynne med kan den være 5-10 minutter alene i et rom. Ros valpen når dere kommer tilbake til den. Det er selvsagt at valpen er mett og har gjort fra seg før man starter denne treningen. Den bør også ha vært litt i aktivitet, slik at den faktisk er litt trett eller har behov for å slappe av. Da er valpen roligere og opplever situasjonen bedre enn om den er full av liv. Dersom valpen bjeffer eller piper, skal dere åpne døren og si FYYYY. La deretter døren bare være igjen en liten stund, og pass på å gå tilbake i et øyeblikk da valpen er rolig. Den skal kun roses når den er rolig og flink. Gjør disse øvelsene daglig etter at valpen har blitt trygg i sitt nye hjem, og øk gradvis tidsintervallet. Man gjør seg selv bare en bjørnetjeneste dersom en hund ikke har blitt vent til å være alene hjemme noen få timer. Pass på at valpen ikke er alene for lenge når den er liten.

Lære å gå i bånd

Det er båndtvang store deler av året, og en hund må lære å gå i bånd. Venn den til å ha på seg et halsbånd helt fra starten av. Få råd av oppdretteren. Den behøver ikke å gå med dette hele tiden, men den skal bli vant med å ha noe rundt halsen.

Når valpen skal lære å gå i bånd må det benyttes et såkalt "utstillingsbånd". Dette er et bånd som ikke struper. Det er ikke lett å lære valpen å gå i bånd, men trener man på riktig måte kan det gjøres unna ganske raskt.

Tren i små perioder av gangen. Sett på båndet og lokk valpen til deg samtidig med at du gir et lite nykk i båndet akkurat i det valpen begynner å komme, si samtidig "kom". Man kan også la valpen gå litt som den har lyst på, pass da på å bevege båndet slik at valpen kjenner at det er der. På den måten kan du "lure" valpen litt i den retningen du ønsker. Benytt orden "kom" når du vil at valpen skal gå i din retning, og vær raus med ros når den er flink. Husk også at det alltid skal være hyggelig å komme på innkalling. Rop aldri på hunden for at den skal få skjenn, da må du heller gå dit hunden befinner seg.

En hund skal gå på din venstre side. Hold derfor båndet i venstre hånd allerede fra begynnelsen av. Langs en vei uten fortau skal gående gå på venstre side, og hunden vil da gå på innsiden av deg. Den beskyttes derfor mot møtende biler. La aldri ukjente eller barn få gå tur alene med valpen eller den voksne hunden. Alt dere har bygget opp kan fort bli revet ned av ukyndige. Går turen på mørke veier, kan gjerne en refleks festes i halsbåndet.

Det er viktig at hunden holdes i god form. Jevnlige mosjonsturer er godt både for hund og eier. Pass derimot på at en valp ikke mosjoneres for mye, den skal kun få korte turer til å begynne med.

Vær forsiktig med valpens forben. Skuldermuskulaturen er ganske løs de første månedene. Valpen bør ikke gå nedover trapper til å begynne med, heller ikke hoppe ned fra stoler og lignende. Hopping over hinder må også unngås inntil valpen er 8-9 måneder. Valpen og den voksne hunden må ikke løftes i forbena. Forbena er bare festet til skuldrene med sener og muskler, og det kan fort oppstå en skade ved å løfte hunden feil.

Båndtvangsregler

Det er generell båndtvang i tiden 1. april til 20. august, men det er allikevel viktig å sette seg inn i de forskjellige kommuners bestemmelser. Husk å være et forbilde for andre hundeeiere. (Se også egen side på menysiden på velkommensiden).

Vaksinering og inkubasjonstid

Den første parvovaksinen har valpen ofte fått hos veterinæren før levering. Neste vaksine skal valpen ha ved ca. 12 ukers alder. Først 14 dager etter denne, kan hunden få lov å hilse på fremmede hunder. Det blir i dag i de fleste tilfeller benyttet død vaksine. Det betyr at det ikke er valpen som kan smitte andre hunder, men valpen selv har litt lavt immunforsvar etter vaksineringen, og derfor selv mottagelig for smitte. Valpen kan derfor ikke være med på valpetreff, valpeshow eller andrmenkomster med hunder før 14 dager etter siste vaksinering. Melder du valpen på valpeshow, må vaksinasjonsattesten medfølge. Valpeshow er først fra 4 måneder og til 9 måneder. Etter det kan hunden gå på utstilling for voksne hunder. Hunden skal revaksineres hvert år.

Tannfelling

Når valpen er 4 måneder vil den begynne å felle melketennene. Det er fortennene som skiftes ut først. De nye hjørnetennene kommer til sist, og det er ikke uvanlig at disse kommer først når valpen er 6-7 måneder gammel.

Det som er viktig å passe på er at det ikke blir "dobbelt" sett med tenner. Dersom den nye tannen kommer uten at melketannen har falt ut, må det vurderes om tannen bør trekkes. Det hender at hjørnetennene ikke faller ut i tide, og at den nye tannen vokser foran, bak eller på siden av den gamle tannen. Da er det viktig å følge med, slik at den nye tannen ikke vokser seg skjev. Snakk med oppdretteren om det ser "mistenkelig" ut, og ta kontakt med veterinær i tide. Dersom gammel tann blir sittende for lenge, kan det forårsake at hunden får bittfeil. La valpen tygge på ben, det hjelper til med å løsne de tennene som skal ut.

Det er viktig helt fra starten av å venne valpen til å la deg kikke på tennene, med andre ord å la noen få lov å ta fingene inni munnen. Skal hunden trekke tenner må veterinæren kikke på munnen, og skal valpen på utstilling, skal dommeren det samme.

Å få valpen renslig

Det ligger i enhver hunds natur ikke å gjøre fra seg der den skal sove. Hos små valper tar det litt tid før de lyder denne naturens anbefaling. De er vant til at hundemoren holder det rent etter dem.

Å gjøre fra seg på andre steder enn akkurat der man sover, har naturen ikke sagt noe om, dvs lære hunden hvor den får og ikke får lov å gjøre fra seg. Med andre ord må vi lære en hund ikke å tisse inne.

En vanlig måte å lære hunden renslighet på er først å lære den å gå på en avis og gjøre fra seg. Etterhvert flytter man avisen utendørs for å venne hunden til å gjøre ute.
En annen måte er å være veldig observant. Så fort valpen viser tegn til uro, begynner å snuse i ring o.l., har spist, har sovet, bør man være rask til å løfte valpen opp og gå ut. Valpen kan også ha behov for å gjøre fra seg når den har lekt og mast seg ut, og på denne måten fått fart på kroppens funksjoner. Er man flink til å lese valpens adferd når
den skal gjøre i fra seg, er dette utvilsomt den raskeste måten å få valpen renslig på.
HUSK: Først når valpen har lært seg det positive i å utrette sine naturbehov ute, kan man lære den at det er forbudt å gjøre inne. Valpen må først lære hva forskjellen består i - etterpå kan man stille krav!

Hva gjør man når hunden bjeffer for mye?

Det finnes en rekke situasjoner, hvor det er naturlig at hunder bjeffer. For eksempel når det ringer på døren, det kommer noen inn i hagen eller som gledesytring i forbindelse med at noen kommer hjem eller i lek. Det er ikke i disse situasjonene at bjeffingen er et problem. Bjeffing blir først en plage for naboene og hundeeieren selv når bjeffingen eller ulingen fortsetter ubehersket.

Først og fremst må hundeeieren klargjøre hvorfor hunden bjeffer. Kraftig og vedvarende bjeffing kan nemlig være et tegn på at det er noe galt. En hund bjeffer hvis den ikke får tilstrekkelig mosjon, etterlates for mange timer alene hjemme, er utsatt for vanskjøtsel, aldri blir stimulert tilstrekkelig eller simpelthen kjeder seg, fordi ingen i familien har tid eller overskudd til å beskjeftige seg med den. Alt sammen er forhold som det påhviler eieren å rette opp.

Den enkelte hundeeier skal nemlig selv gjøre en innsats for at hunden ikke skal bjeffe. Først og fremst skal det oppdragelse til, men like viktig er det å ta seg av hunden korrekt, blant annet ved å stimulere og mosjonere hunden tilstrekkelig.

Lær hunden å tie stille

Hver eneste gang hunden bjeffer skal man gi den en kort kommando: "Ti stille". Stemmen må være bestemt. Hunden skal fornemme at det er noe vi mener, men det må ikke ropes. Man må heller ikke løpe ut til hunden. Gå ganske stille og rolig ut til den. Så snart hunden reagerer og tier stille, skal man omgående rose den med lys og vennlig stemme.

Det er høyst sannsynlig at hunden igjen vil begynne å bjeffe, men man skal ikke gi opp. Bare forsette med å gi kommandoen "ti stille" og den skal etterfølges av ros til hunden, og det skal roses, ellers virker metoden ikke i det hele tatt. Etter hvert forstår hunden utmerket godt hva som menes og vil automatisk slutte med å bjeffe hver gang det blir sagt "ti stille" - selv i et ganske alminnelig tonefall.

Vær rolig og behersket

Hundeeieren skal selv utvise ro i sin framferd overfor hunden. Hvis hundens eier løper til utgangsdøren hver gang det ringer på døren, vil hunden oppfatte det som en kappestrid om hvem som kommer først til døren. Samtidig vil den bjeffe voldsomt - og vil alltid vinne "veddeløpet". Gå i stedet stille og rolig ut til døren, gi beskjed til hunden om å gå inn igjen. Nå har hundens leder - nemlig eieren - overtatt føringen og klarer situasjonen. Hunden kan slappe av, og vi viser samtidig at det er vi som bestemmer.